Middelalder-Oslo

Denne støtteerklæringen sto på trykk i Aftenposten tirsdag 8. juni 2021 under overskriften           "STYRK OSLOS HISTORIEBEVISSTHET":

I Aftenpostens kronikk «Fullfør Middelalderbyen» 3. juni foreslår foreningen Middelalder-Oslos leder Odd Einar Dørum og nestleder Petter Molaug hvordan Bjørvikas siste ledige tomt bør brukes til å forlenge Vannspeilet. De fastslår at det vil kunne understreke Oslo fortid ved å markere skillet mellom Oslos middelalderby og dagens moderne bysamfunn, og derved gi oss alle en enda sterkere oppfatning av Oslos opprinnelse som havne- og handelsby. Brukt slik, vil området i tillegg bli til glede for dagens Gamlebybeboere.

Det at Loenga bru ble fjernet og gjennomgangstrafikken ble lagt i tunnel på 1990-tallet, ga oss muligheten til den fantastiske endringsprosessen som resulterte i Middelalderparken, Vannspeilet og et gjenskapt opprinnelig terreng rundt viktige ruiner fra middelalderen. I dagens situasjon mener vi det fortsatt er viktig å huske på at det store tunnelsystemet ble anlagt blant annet for også å øke vår felles bevissthet om Oslos første bysamfunn.

Sammen med 1700-tallets Oslo ladegård og en utvidet barokkhave, vil en ytterligere markering av middelalderbyens strandlinje på denne siste ubebygde Bjørvika-tomten gi oss en sjelden god mulighet til å formidle viktige deler av Oslos historie i et tydeliggjort naboskap til dagens by. Å bruke det siste ledige arealet som foreslått i foreningen Middelalder-Oslos kronikk, vil derfor etter vår mening være helt i tråd med 1990-tallets enorme statlige investeringer.

Bildet: Det at Loenga motorveibru ble fjernet i 1996 åpnet for en sterkere bevissthet om Oslo som middelalderby. Foto: Miljøbyen Gamle Oslo.

Jørn Holme                                                       Sissel Rønbeck
leder av Norges Kulturvernforbund                 tidl. samferdsels- og miljøvernminister

Egil Mikkelsen                                                   Trond Bjørgan
tidl. direktør ved kulturhistorisk museum        tidl. direktør ved Statens vegkontor Oslo

Leif Gjerland
tidl. informasjonssjef i Plan- og bygningsetaten og Miljøbyen Gamle Oslo

Torsdag 3. juni 2021 hadde Middelalder-Oslo denne kronikken i Aftenposten, ført i pennen av leder i foreningen Odd Einar Dørum og nestleder Petter B. Molaug.
En milliardinvestering i et storslagent nytt tunnelsystem endret på 1990-tallet biltrafikkens vei gjennom det sentrale Oslo. Denne trafikk-omleggingen åpnet for mer menneskevennlige levekår for beboerne i Gamlebyen. Samtidig skulle den gi byens befolkning en mulighet til å oppleve Oslos første bysamfunn som helt og sammen-hengende, ikke bare som enkeltstående ruiner. Dette er hensikter som det er viktig å huske i dagens byutvikling.

Illustrasjon: Det moderne Bjørvika i vest (t.v. i bildet) møter Oslos fortid med Vannspeilet og Middelalderparken i øst. Foto: Petter Molaug.

Etter at Middelalder-Oslos årsmøte var avviklet torsdag 25.mars 2021, holdt arkeolog Petter Molaug foredrag om hvordan middelalderbyen kan bli etter at BaneNOR er ferdig med utbyggingen i området, og om planer for et gjenoppbygget havnemiljø i Middelalderparken.

Foredraget er nå tilgjengelig for avspilling på Youtube: https://youtu.be/HOJCCzPrmFo

Slik kan et gjenoppbygget havnemiljø ved vannspeilet bli. Illustrasjon ved Karl Fredrik Keller og Leif Gjerland.

Torsdag 11.mars kl.19.00 inviterte Middelalder-Oslo til digitalt foredrag med Stefka Georgieva Eriksen, som snakket om "Hva kan vi vite om hvordan middelalderens mennesker forstod seg selv?" 

Foredraget er nå tilgjengelig for avspilling på Youtube: https://youtu.be/fqKyfu8EVEA

Et favorittdiskusjonstema blant forskere og andre som er interesserte i middelalderens kultur er om vi i det hele tatt kan vite noe om middelaldermenneskers mentaliteter, følelser og tanker. Var middelalderens kultur, og dermed mennesker, så annerledes at det hindrer oss i å tilnærme oss slike temaer, eller «forandres menneskenes hjerter aldeles intet i alle dager», som Sigrid Undset sa, og hva kan vi i så fall si om dette temaet?

Med dette spørsmålet som ramme, diskuterte Stefka G. Eriksen, kulturhistoriker og forsker i NIKU, menneskers selvuttrykk og dermed selvforståelse, basert på norrøne sagaer, manuskriptene som disse sagaene er bevart i, samt arkeologiske levninger og historiske dokumenter.

Hvordan kan vi komme nærmere middelaldermenneskers selvforståelse ved hjelp av ny moderne kunnskap om hvordan menneskets tankemønstre fungerte?

Foredraget er basert seg på et forskningsprosjekt publisert i den nylig utgitte boken Approaches to the Medieval Self, redigert av Eriksen, Bjørn Bandlien og Karen Langsholt Holmquist. Den er tilgjengelig på nett på forlaget de Gruyter.