Middelalderbyen

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Oslo hadde eksistert i ca.300 år da borgen på Akersneset ble anlagt. På dette tidspunktet, på høyden av dens omfang, hadde byen to borger, Kongsgården på Øra og Bispeborgen lengre oppe i byen. Innenfor bygrensen var det ni kirker - Hallvardskatedralen, kongens Mariakirke på Øra, to sognekirker, tre klosterkirker og to andre kirker. Det var også hospital og flere gildestuer. Det var ca. 400 hundre bygårder med kjøpmenn og håndverkere, sjøboder og brygger. I alt hadde byen ca. 3000 innbyggere - beskjedent med våre øyene, men mange nok til å utgjøre en fullverdig by i middelalderen.

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

I Oslo Ladegårds hage står vi på historisk grunn, med levninger minst 900 år tilbake i tid. Det var sikkert bebyggelse her før biskopen etablerte seg med sin gård i begynnelsen av 1100-tallet. Markoverflaten ligger i dag rundt 2m høyere enn den gang. Under bakken finnes trolig levninger av den eldste bebyggelsen og bispegården i tre, samt sikkert påviste murer fra Bispeborgen av stein, bygget på 12- 1300-tallet.

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Clemenskirken er et spesielt sted i Oslo. Ingen steder kan vi følge byens historie lengre tilbake enn her. Denne kirken, som ble reist rundt år 1100, hadde stått i godt over 400 år da den ble revet.

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Clemenskirken stod i sentrum for Oslos 1000-årsjubileum fordi det er her de eldste funn fra middelalder-Oslo er gjort. Feiringen skjedde i helgen nærmest St. Hallvards dag som er 15.mai. Hallvardskatedralen er det naturlige sentrum for feiringen av St.Hallvard, Oslos skytshelgen. 15. mai er blitt Oslos egen dag, fødselsdagen.

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Kildene til kunnskap om middelalderens Oslo er tallrike, og mange forskjellige fagområder har produsert ny kunnskap. De skriftlige kildene som kongesagaene, lover og dokumenter har først og fremst vært brukt av historikere. I større og større grad har imidlertid det materialet som er fremkommet ved arkeologiske utgravninger fått betydning for vår oppfatning av middelalderbyen.

Av Jørgen Haavardsholm

I Norge var det i middelalderen åtte forskjellige munkeordener. I Oslo var fire av dem etablert, Benediktinerordenen, Cistercienserordenen, Dominikanerordenen og Franciskanerordenen. Middelalderens munkevesen har sine røtter ved Middelhavet. Kirkefaderen Augustin overtalte prestene ved sin hovedkirke i byen Hippo i Nord-Afrika til å flytte sammen med ham i en felles bolig, hvor de kunne dele måltider og ikke personlig ha noen eiendeler.

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Like nord for sidefløyen i Oslo Ladegård står en bygning som blir kalt for bisp Nicolas kapell. Bygningen har ikke stått på samme sted lenge. Først i 1956 ble den reist her, oppå taket av jernbanens tunnel til Østfoldbanen og Lodalen. Da hadde den ligget som en haug med stein siden 1917, det året da denne ruinen ble gravd fram, de enkelte steinene i veggene nummerert og så tatt ned for å gi plass for jernbanetunnelen. Slik som rommet nå står består veggene stort sett av de originale steinene. Teglhvelvet i bygningen er imidlertid nytt. Riktignok hadde bygningen teglhvelv også i middelalderen, men lite annet enn hvelvkonsoller litt av det nederste på hvelvribbene er bevart.

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Kilder til kunnskap om Oslo for 1000 år siden

Hvordan kan vi i det hele tatt vite noe om ting som har skjedd for 1000 år siden ?

Av Lill Heidi Opsahl, cand. philol., kunsthistorie

Et stort antall av høymiddelalderens kirker var utsmykket med glassmalerier i de vidunderligste farger. Vinduene viste framstillinger av Skapelsen, Dommedag, Kristus, Jomfru Maria, helgener og mirakler og fylte kirkerommet med lys som spredde glassets røde, blå, gule og grønne nyanser over steinvegger og gulv.

Av middelalderhistoriker Bjørn Bandlien

Dronning Eufemia er i ferd med å bli en rikskjendis. Hun har fått den mest staselig gata i den nye bydelen oppkalt etter seg, og i mai 2012 skal det markeres at det er 700 år siden hun døde. Selv om mange kjenner til at også hennes far, fyrst Vitslav II, ble gravlagt i Mariakirken, har hennes bakgrunn og familieforbindelser i Rügen vært lite kjent. Dette er særlig interessant fordi Eufemia medvirket til en kulturell blomstring gjennom de såkalte Eufemiavisene på begynnelsen av 1300-tallet. Hvilke impulser fikk hun i oppveksten, og hva slags kulturelt miljø kan hun ha ønsket å bygge i Norge?