Dagligliv

Utdrag fra teologen A. Chr. Bangs bok: Udsigt over den norske kirkes historie under katholicismen. Kristiania 1887. Utdraget og tilpasningen til moderne norsk er foretatt av Jørgen Haavardsholm.

I hjemmet skal man forberede seg til kirkeferden ved å legge fra seg alt hat, all ondskap og misunnelse. Vel ankommet til kirken faller man på kne foran kirkedøren og kysser den; er det tid går man så rundt kirken, hvis ikke, går man inn, stenker seg med vievann, faller på kne foran det hellige kors, ber om Guds nåde og kommer ihu hans pine, hvorved han forløste oss fortapte mennesker fra fiendens vold.

I 1997 ble "Pilegrimsleden" fra Oslo til Trondheim åpnet. Den var et resultat av lengre tids samarbeide mellom Riksantikvaren og fylker og kommuner på veien. Pilegrimsleden er merket med milepeler i stein og med skilt med det nytegnete symbolet i hvitt på brun bunn, og det er laget vandrekart og brosjyrer, samt skrevet bøker.

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Om middelalderens klesdrakt med vekt på pilegrimenes klær

Middelalderen er en lang tidsperiode. Fra de første pilegrimsreisene på 1100-tallet til middelalderens slutt er det like lang tid som fra reformasjonen til i dag. I løpet av denne tiden skjedde det forandringer i klesdrakten. Utviklingen gikk til å begynne med fra snitt som beholdt stoffets rektangulære form fra vevstolen til snitt som mer fulgte kroppens former. Men middelalderen hadde også motesvingninger, med stor bruk av stoff, tettsittende klær, fotside gevanter eller tights.

Av Marianne Vedeler Nielsen

Hvordan skal en middelalderdrakt se ut?

For deg som planlegger å sy middelalder-kostyme til jubileumsfestlighetene, kan det være kjekt å få noen tips og ideer for å komme i gang med arbeidet. Her skal vi beskrive noen grunnleggende trekk i middelalderens draktutvikling og gjengi noen enkle mønsterskisser.

Av Wenche Frølich, professor i mat- og ernæringsvitenskap, Universitetet i Stavanger

Middelalderens mat, et internasjonalt kjøkken

Det finnes lite kunnskap om hva man spiste i Norden i Oldtiden. Det er først når vi kommer til Middelalderen at det tegner seg et bilde av en matkultur. Gjennom ulike oppskrifter, kjøkkenredskaper og ikke minst malerier kan man gi en relativt pålitelig beskrivelse av maten og måltidene. Det er mat fra et internasjonalt kjøkken som kommer frem, noe som tyder på at man slett ikke satt hjemme på berget, men derimot beveget seg ut i den store verden.

Av dr. philos Wenche Frølich

Til tross for arkeologenes iherdig arbeid for å grave frem grøtrester, er det umulig å si nøyaktig hvor gammel grøten her til lands. En av forklaringene kan være at grøt var så populært at man ikke lot det stå igjen rester etter seg. Men at grøten har betydd mye under middelalderen, er det ingen tvil om. På denne tiden dominerte nemlig jordbruk og selvforsyningshushold.

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

I Magnus Lagabøtes Bylov heter det at "på torget kan folk selge hva de vil". Senere kom det reguleringer som bestemte at tekstiler skulle selges fra stretebodene. I Oslo lå torget på den trekantete plassen mellom Bispeborgen i nord, Hallvardskatedralens kirkegårdsmur i øst og bygårdene i syd. I østenden av torget munnet Nordre strete og Vestre strete ut. I vestenden fortsatte Bispealmenningen ned til sjøen og Bispebryggen.

Av professor Wenche Frølich

De som levde i Middelalderen var så langt fra garantert et langt og godt liv, snarere tvert imot. For levde man på den tiden, var det ingen tvil om at det var et utsatt, ja nærmest farlig liv man levde; døden hadde en stor plass og fantes overalt. Både geistlige, rike og fattige hadde samme skjebne, alle danset de med dødningene til sin grav. Døden hadde en offentlig funksjon og var ikke et privat anliggende.

Artikkel til St. Hallvards dags utgivelse i 2013 av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

I middelalderbyen var det klare, tradisjonelle forskjeller mellom kjønnene, både i privatlivet og i arbeidslivet. Utgangspunktet for arbeidsdelingen var bondegården hvor husfruen hadde nøklene til alle hus og rom og hadde ansvaret for forsyninger, mat og drikke, samt for barna. Mannen hadde hovedansvaret for jordbruksproduksjonen og binæringer som jakt og fiske. Han var også familiens overhode utad.